-Jeg har aldri vært Carl I. Hagens mann

Geir A. Mo har begynt i sin nye jobb som stabssjef for
Siv Jensen og ser frem til nye utfordringer.
FOTO: OLAV OLSEN

Frp-oppgjøret i 2000-01 handlet om at partiet ikke ensidig skulle satse på innvandringspolitikk. Det fremholder avtroppende generalsekretær Geir A. Mo.

Gjennom nærmere 20 år styrte Geir A. Mo Frem­skrittspartiets partiorgani­sasjon med svært fast hånd - det meste av tiden i tett samarbeid med tidligere par­tiformann Carl I. Hagen. Men nå sier han: - Jeg har aldri vært «Carl I. Hagens mann». Min lojalitet har vært til par­tiet og partilederen.

Sakset fra: Aftenposten søndag 12. februar 2012

Skrevet av: Gunnar Magnus

Mos utsagn kommer som svar på Aftenpostens spørsmål om hvor­dan han, som tidligere «Hagen-mann», opplevde å stå sammen med sin nåværende sjef Siv Jensen mot nettopp Hagen. Det skjedde da Hagen kjempet forgjeves for å bli Frps medlem av nobelkomiten. Og trakk seg fra mange verv i protest.

-Å sitte og se på det som skjedde i høst, var ikke noe hyggelig. Det var en helt unødvendig reaksjon av ham, sier Mo.

- Er du fortsatt omgangsvenn med Carl og Eli?

-Nei.

Tonen var en annen for fem år si­den. Da fortalte Mo: «Det er riktig at jeg er god venn av Carl og Eli.»

- Vi omgikkes litt mens jeg had­de leilighet i Spania. Men vi har ikke hatt noe spesiell privat om­gang, sier Mo i dag.

- Tror du Hagen vil skape pro­blemer for Frp i fremtiden?

- Jeg tror Carl kommer til å være en ressurs for oss.

Legionella

Mo har bare så vidt fått installert seg i sin nye jobb, som stabssjef for Siv Jensen. Sist høst pådro han seg den farlige og potensielt livs­truende sykdommen legionella. Mo er over det verste, men ennå ikke helt på topp.

-Vi får se hva rollen min blir. Det kommer til å handle om strategi og langsiktig arbeid.

-I 2009, forrige gang du slut­tet som generalsekretær og ble stabssjef, sa du at jobben var å arbeide for en Frp-Høyre regjering. Er det fortsatt et øn­skemål?

- Ja. Personlig mener jeg det. Men jeg har ikke problemer med å innse at muligheten er dårlige­re nå.

Det forrige jobbskiftet varte mindre enn ett år. Etterfølgeren sluttet brått, og Mo ble hanket inn igjen til over kommunevalget.

For godt vant

- Det var mer av plikt enn lyst, sier han. - Jeg var mentalt ferdig med den perioden i livet mitt. Hvis jeg hadde visst hva det ville innebære, hadde jeg valgt noe annet.

For på valgnatten fikk Frp en kalddusj etter mange års med­gang. Mo erkjenner at partior­ganisasjonen ikke fungerte op­timalt.

- Den var kanskje blitt for godt vant de siste årene -vant til at ting gikk greit.

Ting gikk definitivt ikke greit da Mo første gang fikk jobben, høs­ten 1994. Partiet var revet i filler etter et opprivende landsmøte på Bolkesjø. EU-debatten raste, med Frp som tilskuer. Oppslutningen sank til rundt tre prosent.

Mo syntes det var leit at de unge forsvant ut i 1994. -Men det var ikke sånn at vi ble radert ut som organisasjon, sier han.

Ap-tradisjon

Allerede den gang ble det satset sterkt på skolering. - Et parti byg­ges ved godt gammeldags organi­sasjonsarbeid, ved å møtes for å gå på kurs eller diskutere program­mer og politikk, sier Mo.

- Det er partiets ansvar at de vi lar oss representere av, kan politikken vår.

Slik han ser det, hører Frp hjem­me i samme tradisjon som Ap. Par­tiet og programmet står over de enkelte politikere. -Vi følger ikke Høyres tradisjon med frie folke­valgte. Vi vedtar ikke om vi skal binde en gruppe, men om vi skal fristille noen.

-Også i 2000-01 var det bråk og splittelse i Frp. Mange ble kastet ut. Sett i ettertid, var det riktig å ta oppgjøret?

-Ja definitivt. Vi slo fast, en gang for alle, at Frp ikke er noe énsaks-parti, svarer Mo, og sikter til inn­vandringspolitikk. -Den er Frps desidert viktigste sak. Men vi må ha gode svar på alle politiske områder, for å være et styringsdyktig alternativ. Hvis vi bare kjører på en eller to saker, er det begrenset hvor store og innflytelsesrike vi kan bli.

-Du har vel egentlig bygget opp to partier? I 2001 bidro du til å lage lokallag i Det Liberale Folkeparti (DLF), et parti de ut­støtte Frp-politikerne forsøkte å overta...

-Jeg ga vel noen gode råd til dem som ønsket gode råd den gangen, svarer Mo. Resultatet var at de utstøtte ikke fikk bruke DLF-navnet De måtte stille på uav­hengige lister, med mager opp­slutning.

-Det bekrefter at du er noe i kraft av den du representerer, be­merker Mo, og tilføyer: - Ikke noe er så avgått som en avgått politi­ker.

-Det ble vel bekreftet av Carl I. Hagen ved valget i Oslo?

-Jeg ser du kan dra den uttalel­sen litt langt.

Prellet av

-Du gikk for å være hard i klypa og skaffet deg vel mange uven­ner i partiet?

-Sikkert. Jeg har hatt den inn­stillingen at jeg hadde en jobb å gjøre. Det har vært behov for noen som var tøff og kunne fronte de ubehagelige vedtakene.

-Du er omtalt som «Hagens bøddel». Har du så hard hud at kritikken ikke gjør inntrykk?

-Den har nok prellet av. Du må ha litt skylapper. Du kan ikke til­late deg å ta innover deg alt du le­ser eller hører om deg selv. Verst er det når dine egne partifeller og kolleger ikke forstår at du gjør en jobb, og de blander personlige ting og tang inn i det. Det er hver­ken hyggelig eller motiverende for en ansatt.

-Men det må jo bli personlig hvis folk skal ekskluderes. An­grer du på noen av utkastelsene?

Andre utfall

-Nå er det de tillitsvalgte, ikke jeg som ansatt, som har vedtatt eksklusjoner. Men det er klart det har vært situasjoner og saker jeg personlig skulle sett hadde fått et annet utfall. Og det er mange personer som har forlatt partiet, som jeg personlig kanskje bekla­ger. Men de fleste sakene måtte få det utfall de fikk.

Mo mener mediene er raskere til å oppgi parti hvis en politiker fra Frp blir innblandet i en skan­dale, enn hvis det skjer med en fra et annet parti. Men har ikke Frp større tilfang av folk som kan lage skandale?

-Vi er et ungt parti, og partikul­turen er preget av det. Det kan godt hende vi er mer «folk flest» enn andre. Men at vi genetisk er mer skandalemessige, vil jeg av­vise.

Foran valget i 2 005, forsøkte Mo å bli nominert til Stortinget fra Oslo. Han kjempet med Christian Tybring-Gjedde, men trakk seg før nominasjonsmøtet.

-Jeg ble delvis overtalt, delvis fristet. Men jeg tror egentlig ikke jeg ville trivdes som stortingsrepresentant og er glad jeg hoppet av den karusellen.

l regjering

-Kanskje heller i et fremtidig regjeringsapparat?

-Selvfølgelig ville jeg ikke hatt noe imot det, svarer Mo, men av­viser at han ønsker seg noe departement.

-Hva med stabssjef hos stats­ministeren?

-Der ville jeg nok trives.

Nylig var Mo i Stavanger for å vitne i Birkedal-saken. Partiledel­sen fikk mye kritikk for at den lenge holdt munn om ting den visste.

Mo sier: -Jeg løy ikke, hverken da eller senere. Men det betyr ikke at vi ikke gjorde feilvurdering. Det gjorde vi, og det ansvaret må vi ta.

- Hva er du mest stolt av å ha utrettet?

-Landsmøtet og valgkampen i 2001. Det var en forrykende valg­kamp som gikk utrolig bra, etter en særdeles vanskelig periode i partiet. Da var jeg virkelig stolt av å være valgkampleder for Frp.