Et sterkt behov for endring

22. januar skrev Aftenposten at antall

familiegjenforeninger ble halvert etter at den

nye utlendingsloven tredde i kraft

Fire familier sto frem med sin historie omhvordan

de på tross av god utdannelse,jobber og barn

ikke får lov til å leve i Norge.

Sakset fra: Aftenposten 27. januar 2012

Skrevet av: Helene Skjeggestad

Et samlet storting er enig med Utlendingsdirektoratet (UDI): Reglene for familiegjenforening må forandres.

Venstre har allerede klart et representantforslag der de ber om at det åpnes for mer bruk av skjønn i familiegjen-foreningssaker.


I denne uken har Aftenposten for­talt om ektepar som ikke får opp­hold i Norge fordi de ikke oppfyl­ler kravene til inntekt, I samme sak sier også Ida Børresen, direk­tør i UDI, at det nye regelverket har fått flere utilsiktede konse­kvenser. Det får politikerne på Stortinget til å reagere.


- Dette er så grovt og får så store konsekvenser at vi ser oss nødt til å fremme et forslag der vi ber om at forskriftene til utlendingsloven endres i forbindelse med familiegjenforeninger. De utslagene vi har sett i mediene er ikke i tråd med lovens intensjon, sier Trine Skei Grande, leder i Venstre.


Mer skjønn i mellomtiden


Også partiene i regjeringen øn­sker en forandring.
-Jeg mener at regelverket bør gjøres om på tre områder. For det første må alle inntekter legges til grunn når man regner ut under-holdskravet. For det andre må vi sørge for at så lenge man har tilstrekkelig inntekt nå og i fremti­den, skal ikke ligningen fra i fjor være avgjørende. For det tredje bør man se nærmere på å senke kravene for studenter, sier Heikki Holmas, komiteleder i kommu­nal- og forvaltningskomiteen og lederkandidat i SV.


- Dette er eksempler på at noe ikke fungerer, og det må vi ta på alvor. Når vi innfører nye regler, må vi ha evne til å evaluere, og re­vurdere, disse reglene om de ikke fungerer etter hovedintensjonen, sier Jenny Klinge, innvandrings-politisk talsperson i Senterparti­et og medlem av justiskomiteen.


Lise Christoffersen (Ap) i kom­munal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, bekrefter at de job­ber med å forandre regelverket.


-Dette er et regelverks om ble innført med en annen hensikt, nemlig å begrense tvangsekte­skap. Det vi har sett gjennom for­skjellige oppslag i pressen er at dette får uheldige utslag. Det tar jo tid å forandre lover, men jeg hå­per at vi i mellomtid kan åpne for å bruke mer skjønn i enkeltsaker, sier Christoffersen.


-Dumt å vente


-De historiene vi er blitt presentert for er sterke historier. Inten­sjonen bak endringene i 2010 var å hindre tvangsekteskap, men i stedet har vi hindret ressurssterke mennesker å få komme til Norge. Det er et sterkt behov for endring på dette punktet, og det er svært dumt om det må vente til som­meren, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i arbeids- og sosialkomiteen.


- Dagens regelverk skaper utfor­dringer og problemer som slår begge veier: Noen som burde ha fått familiegjenforening får ikke, mens andre som ikke bør få, får. En del av disse problemene stam­mer fra at man ikke bruker nok skjønn i tolkningen av regelver­ket, og da får man uheldige situa­sjoner, sier Morten Johansen, innvandringspolitisk talsmann i Frp.


Michael Tetzschner (H) i kom­munal- og forvaltningskomiteen, la spesielt merke til UDIs bemerk­ning.


-Vi noterer det som en interes­sant melding fra UDI, og er åpne for å vurdere de utilsiktede virkningene. Prinsippet om de tilsiktede virkningene - å hindre at folk blir sosialklienter i Norge - står vi imidlertid fast ved.


helene.skjeggestad@aftenposten.no