Rosen har torner



DIREKTE TALE: Fire dager før stortingsvalget i 2009, kastet Jan Bøhler og Rune Gerhardsen en brannfakkel inn i debatten - de ville internere kriminelle asylsøkere. Biidet er tatt i 2005.
Foto: Frank Karlse

Sakset fra: Dagbladet 21.08.2011

 

Skrevet av: Geir Ramnefjell

 

 

 

EN PUSSIG effekt av terroren 22. juli er at Arbeiderpartiet er blitt symbolet på en liberal innvandringspolitikk.

Du skulle ganske langt ut på høyresiden i norsk politikk for å finne noen som mente det for litt over en måned siden. Hvis den merkelappen i det hele tatt kunne sies å klebe til partiet, var det et image som Ap med stor iver forsøkte å distansere seg fra. Den ble sikkert ikke dempet av at politiske analyser påpekte at luka de tettet mot Frp i innvandringspolitikken, var med på å øke partiets oppslutning på meningsmålingene.

VI KAN TA et par høydepunkter. Fire dager før stortingsvalget i 2009, kastet Rune Gerhardsen og Jan Bøhler en brannfakkel inn i debatten - de ville internere kri­minelle asylsøkere. Ordbruken var av den direkte typen: «Mange av dem vet at de aldri vil få asyl i Norge. De kommer hit for å utnytte og misbruke vår romslighet til å selge dop eller begå andre kri­minelle handlinger», sa Gerhard­sen til Dagbladet. Tidligere i sommer ble Oslo rystet av en rekke overfallsvoldtekter, flere av dem påstått utført av asylsøkere.

Da rykket Ap's byrådslederkandidat i Oslo, Libe Rieber-Mohn, ut med et kontroversiell forslag: å psykologteste alle asylsøkere for å finne mulige overgrepsmenn. Når Jens Stoltenberg etter terrorangrepene sa at han ikke ville starte noen heksejakt på ytringer, kan det godt hende han hadde noen av Ap's egne i bakhodet.

RETORIKKEN ER ofte det springende punktet når innvandringspolitikken skal formuleres - fordi området er så betent. Ap satte derfor inn sølvtungen Jonas Gahr St0re som leder av sitt integreringsutvalg - som dermed samti­dig fikk brynet seg på hjemlige problemstillinger av den virkelig skitne typen. Det har gitt seg nesten komiske utslag. Etter at Ap's Iandsmøte hadde vedtatt å forby hijab i domstolene - etter anbefaling fra integreringsutvalget -kom Støre med en innrømmelse. Ja, det var et høyt antall kvinner som studerer juss, og flere av dem bærer religiøse hodeplagg. Ap's formulering ville gjøre det umulig for dem å gjøre karriere som politiadvokat eller i domstolene. «Dette er et dilemma som plager meg litt», konkluderte Støre.

DENNE SKRANKEN mot sosial mobilitet i deler av innvandrer befolkningen plaget også AUFs representanter på Iandsmøtet, som sterkt tok til orde for å avvise forslaget. De hadde tross alt flere ungdomspolitikere med innvandrerbakgrunn blant seg som nettopp kunne få sine skjebner beseglet av formuleringen.

l Lys av det politiske klimaet etter 22. juli er det også spesielt å se tilbake på noe av opptakten til vedtaket på Ap -landsmøtet - stri­den om bruk av hijab i politiet.

Etter at Justisdepartementet ved en glipp publiserte det som var Storbergets holdning: at det burde gis grønt lys for hijab i poli­tiet, tok det seks dager før snuoperasjonen kom. Berørte parter skul­le høres først. Da eksploderte det i kildejakt i Justisdepartementet, opprør i Stortinget og beklagelse fra Stoltenberg. Justisminister Storberget avbrøt ferien for å fortelle at saken ble lagt bort, før han fikk et illebefinnende som følge av arbeidspresset. Arbeiderpartiet var altså i ferd med å presentere et liberalt innvandringspolitisk for­slag. Men i stedet for å forsvare det, gikk de bokstavelig talt ned for telling som følge av slagene og sparkene de fikk på veien tilbake.

PARTIET HAR også vært med på å skape Norges eneste forfulgte forfatter i moderne tid. Maria Amelie-saken ble i offentligheten en strid om asylpolitikk, men handlet dypest sett om ytringsfrihet. Amelie ble først pågrepet i det hun utga ei bok, og engasjerte seg i debatten om papirløse innvandrere. Etter å ha blitt sendt ut av landet, slo hun seg ned i Krakow, støttet av foreningen for forfulgte forfattere - en tvilsom æresbevisning for den norske regjeringen.

ALT DETTE skjedde før noen begynte å snakke om Utøya-generasjonen, og før offentligheten fikk en bevissthet rundt at Norge har en stor gruppe av mennesker med innvandrerbakgrunn som ønsker å bidra til å gjøre Norge til et godt samfunn - for alle. Mange har gitt uttrykk for at Frp etter dette må gå i seg selv, og stake ut en ny kurs for politikken sin. Da virker det urimelig å ikke kreve det samme av Arbeiderpartiet.

 

Asylsøkjarar går Oslo - Trondheim

LANG MARSJ: «Vi er også en del av Norge - La oss bidra!» og «Beskytt oss fra diktatur og krig i» er parolane for asylmarsjen som starta frå Oslo i går.

Sakset fra Klassekampen 16.08.2011

Av Magnhild Folkvord (tekst og foto)

Om lag 30 asylsøkjarar frå fire ulike land starta i går på asylmarsjen 2011.

I 2007 gjekk afghanske flyktningar sin asylmarsj frå Trondheim til Oslo. I går starta om lag 30 iranske, etiopiske, kurdiske og afghanske flyktningar ein ny asylmarsj, frå Oslo. Mange av dei har både budd og arbeidd i Noreg i mange år. Dei vil følgja pilgrimsleden til Trondheim, og reknar med å vera framme i løpet av ein snau månad.

Zahir Athari, talsperson for asylmarsjen i 2007, var ein av dei som heldt appell da marsjen starta utafor Stortinget.

- Dykkar kamp er ein del av kampen for eit meir demokratisk samfunn. Eg er stolt av at de tør å komma ut av skuggen, sa han mellom anna.

- Tre år er nok

Marianne Borgen, SV sin ordførarkandidat i Oslo, la i sin appell hovudvekta på situasjonen for asylsøkjarbarna. Fleire hundre barn har no budd meir enn tre år i asylmottak.

- Barn som har vore tre år i landet bør få opphald i lag med familiane sine. I Noreg blir utlendingspolitiske omsyn tillagt større vekt enn omsynet til barna sine rettar etter FN sin barnekonvensjon, seier Borgen.

- Ditt parti er med i regjeringa som gjennomfører denne politikken. Når vil SV setja hardt mot hardt i asylpolitikken?

- SV kjempar innan regjeringa for ein meir human flyktningpolitikk, det er usemje i regjeringa, seier Borgen til Klassekampen.

Ho førutset at den kommande stortingsmeldinga om barn på flukt må foreslå tiltak til beste for asylbarna.

- Tidlegare biskop Gunnar Stålsett sa i eit intervju etter 22. juli (Klassekampen 30.7.) at han «har følt et visst ubehag også med regjeringens 'hard i klypa’ - vokabular i asylpolitikken». Kva er din kommentar?

- Ord er aldri berre ord. Ord skaper haldningar. Det er ein menneskerett å søkja asyl. Det er svært uheldig å ha ein retorikk som fører til mistenkjeleggjering av asylsøkjarar. Det er eit tankekors at det skal vera ein siger for norsk utlendingspolitikk at talet på asylsøkjarar går ned når talet på flyktningar i verda aukar, seier SV-politikaren.

Etterlyser menneskerettar

Babak Majed, talsperson for dei iranske asylsøkjarane, minte om at deltakarane i asylmarsjen ikkje har fått den retten dei etter menneskerettane skulle ha i Noreg.

- Vi er også ein del av Noreg, vi ønskjer å bidra. Mange av oss har bidratt, med å arbeida og betala skatt, men har mista retten til å arbeida.

Mange av oss har levt illegalt i Noreg. Alt vi ber om, er ei rettferdig behandling, seier han.

Generalsekretær i Mellomkyrkjeleg råd, Berit Hagen Agøy, fortel at Kyrkja har sendt brev til alle bispedømma med oppmoding om at dei lokale kyrkjene må ta imot marsjdeltakarane der dei kjem på vegen frå Oslo til Trondheim.

Ho er også svært kritisk til korleis norske styremakter har behandla såkalla papirlause flyktningar.

- Testen er om eg ville akseptert at søster mi eller bror min skulle vore nøydd til å leva slik mange av dykk har levt i Noreg. Er svaret nei, er det noko riv ruskande gale, sa Agøy i sin appell.

Også Sveinung Rotevatn, leiar i Unge Venstre, uttalte seg kritisk om den norske asylpolitikken.

- Statsministeren har etter den forferdelege massakren i juli sagt at vi skal ha meir openheit i det norske samfunnet. Han kan starta med asylpolitikken. Vi treng eit opnare, rausare og meir humant samfunn, sa Unge Venstre-leiaren.