Her dyrkes de etniske forskjellene



FLERKULTURELT: På Fjell skole i Drammen er det malt cirka 40

forskjellige flagg som representerer de ulike nasjonalitetene på skolen,

l midten står lærer Unni Helland.
FOTO: FARTEIN RUDJORD

FORSKJELLER: På Fjell barneskole i Drammen lærer elevene å dyrke både sin utenlandske og sin norske identitet. Når forskjellene blir synlige, blir de heller ikke så farlige, mener lærer Unni Helland.
Sakset fra: Dagsavisen lørdag 26. november 2011
Skrevet av: Sturla Smari Johansen

Unni Helland (62) har vært lærer i 42 år, de siste 39 på Fjell barneskole i Drammen. Hun er forfatter av boka «Fra det flerkulturelle klasserommet. En lærers dagbok». Da hun startet på Fjell var det knapt nok elever med minoritetsbakgrunn på skolen. I dag er andelen over 80 prosent.

- Det er først og fremst positivt. Fordelen er at våre elever får en flott kulturkompetanse som de trenger før de trer inn i det flerkulturelle samfunnet som voksne. De lærer respekt og toleranse på tvers av kulturer, sier Helland til Dagsavisen.

TO KULTURER

Hun har fulgt nøye med på de siste dagers debatt i kjølvannet av Dagsavisens sak på torsdag, der det kom fram at Bjerke videregående skole i Oslo delte inn klassene etter hvilken etnisk bakgrunn elevene har.

- Det er helt uforståelig. Vi har også klasser uten etnisk norske elever, men det er mer tilfeldig. Vi fordeler elevene etter hvor de bor slik at de har klassekamerater å ta følge med til skolen fra de er små, sier Helland.

Et sentralt spørsmål hun synes det er verdt å minne om er: hvem er egentlig norsk?

- Er du nødt til å ha norsk bestemor og bestefar for å havne i denne sekken. Er du ikke norsk om foreldrene dine har bakgrunn fra Pakistan, selv om både dem og du selv er født og oppvokst i Norge, spør Helland.

På Fjell blir elevene lært opp til å være stolte av foreldrenes opphav og sitt norske «jeg». I skolegården er det malt cirka 40 forskjellige flagg som representerer de ulike nasjonalitetene på skolen. På verdenskartet i klasserommet har elevene plassert tegnestifter i de landene foreldrene har sitt opphav. På veggen står alfabetet skrevet på en rekke forskjellige språk.

BEVISSTGJØRING

- Vi vil bevisstgjøre dem på likheter og forskjeller, da blir ikke forskjellene så farlige. Da en av elevene mine på 17. mai ble spurt om hvor han kommer fra, svarte han at «mamma er fra Tanzania, pappa fra Elfenbenskysten, og jeg er norsk.»

På Fjell legger de vekt på både norske tradisjoner og det flerkulturelle. Helland vil ikke kritisere foreldre som velger å la barna bytte skole på grunn av høy andel minoritetsspråklige. Det skjer også på Fjell skole, forteller hun.

- Det er ikke rasisme, jeg vil ikke engang si at det er fremmedfrykt. Ethvert foreldrepar søker det beste for sine barn. Hvis de opplever at norske tradisjoner og norsk kulturarv ikke blir ivaretatt på skolen, er det helt naturlig at de ser etter andre alternativer. Det har jeg full forståelse for, sier Helland. Kulturelle forskjeller kan også skape problemer, men ikke nødvendigvis når det gjelder det faglige, påpeker hun. Helland forteller at mange av minoritetselevene på Fjell er flinkere enn de etnisk norske i norsk, både skriftlig og muntlig.

- Jeg er mer bekymret for det sosiale, det som skjer etter skoletid. Særlig jenter som er mye inne, og er så opptatt med koranlesning at de ikke treffer andre jevnaldrende. Jeg utfordrer minoritetsforeldrene til å ta ansvar for at det flerkulturelle samfunnet også skal fungere på fritiden, ved at barna deres tar del i fritidsaktiviteter på linje med det mange etnisk norske barn gjør, sier Helland.

Barneombud Reidar Hjermann mener det mest ideelle er å ha skoler med bredt kulturelt mangfold.

- Man må pøse på med ressurser for å gjøre disse skolene attraktive for alle. Gode lærere, god ledelse og fine lokaliteter. Men dette handler også om fattigdomsbekjempelse og boligpolitikk, sier Hjermann.

Samtidig synes han at man ikke skal overdrive fenomenet «hvit flukt» fra skoler med høy andel minoritetsspråklige.

- Småbarn er ganske fargeblinde.

sturla.hanssen@dagsavisen.no

---------------------------------------------------------------

DETTE ER SAKEN

Torsdag avslørte Dagsavisen at Bjerke videregående skole delte inn klassene etter etnisk bakgrunn.

Ved skolestart valgte skolen å fordele 28 etnisk norske elever på to første­klasser, og ingen i den tredje, l den tredje klassen hadde altså alle elevene minoritetsbakgrunn.

Jussprofessor Henning Jakhelln reagerte kraftig og kalte praksisen for den reneste apartheid.

Da nyheten ble kjent på torsdag fikk skolen umiddelbart beskjed fra Utdanningsetaten om å avvikle ordningen.

l går gikk Robert Wright, tidligere skolebyråd for KrF, kraftig ut mot nåværende skolebyråd Torger Ødegaard.
Wright mener det var en stor tabbe å stoppe elevinndelingen etter etnisk bakgrunn. Han mener dette vil føre til at flere «hvite» elever slutter, og at det vil bli enda flere «brune» og «hvite» skoler i Oslo.