torsdag 6. oktober 2011

Slengkyss fra en pappa på flukt



Sakset fra: Stavanger Aftenblad 20. september 2011
Skrevet av: Atle Andersen
Foto: Kristian Jacobsen

Han sender en sms til kona Naime i Stavan­ger. «Ja, vi er hjemme. Ring!», er svaret. Og så setter Kamuran Kaplan seg foran en PC på den eneste internettcafeen i Anta­lya som holder åpent allerede klokken 10.00 om formidda­gen. Datteren Rojin dukker opp på skjermen. Og vinker iherdig til faren. Munnen hennes beve­ger seg, men Kaplan kan ikke høre henne ettersom datamas­kinen ikke får inn lyden fra Nor­ge. Slengkyss, derimot, det fun­gerer like godt uten lyd. Slik er Kaplans rolle som ektemann og trebarnsfar for tiden.

Den vonde bursdagen

Det var midt på natten til 16. juli, på Kaplans 44-årsdag, at fire politimenn banket på dø­ren i det vertikaldelte huset på Auglend. To politimenn ventet utenfor også, i tilfelle Kaplan skulle motsette seg pågripelse.

Han fikk noen minutter på å pakke toalettsaker og ta far­vel med datteren, hans to søn­ner og kona Naime. Så bar det til Gardermoen og videre til Istanbul. Etter 16 år som flykt­ning og asylsøker, 13 av dem i Stavanger, var han tilbake i Tyr­kia. Der hvor alt startet. Kaplan var omsider «tvangsutsendt», ordet han hadde fryktet lenge, men som han innerst inne ikke trodde ville ramme ham selv.

Her om dagen lyktes Kaplan å høre lyden fra kona Naime på en annen internettcafé. Som vanlig sa de at de savnet hver­andre. Men Naime fortalte også at datteren Rojin var sur på mo­ren for tiden. For at hun lukket opp døren for politimennene som hentet pappa. Det er slike historier som holder Kaplan våken om natten.

Er på flukt
Da Kaplan flyktet fra Tyrkia i 1995 var spenningen intens mellom myndighetene og PKK,
separatistbevegelsen som de fleste i familien Kaplan var og er direkte eller indirekte invol­vert i. Moren fikk ett års husar­rest da hun leste opp et kurdisk dikt på tv. Broren ble drept på grunn av sitt medlemskap. Pro­blemet til Kaplan nå er at konflikten blusset opp kraftig igjen. Flere titalls personer er drept på begge sider av konflikten og myndighetene har i lang tid bombet fjellene i øst hvor PKK­ledelsen holder til. Flere tusen kurdere er arrestert siden stri­den hardnet til i sommer.

Derfor tør ikke Kaplan bli særlig lenge på hvert sted, mak­simum tre uker. Han og kona har nær og fjern familie spredt utover størstedeler av Tyrkia. Akkurat nå bor han hos søsken­barnet og hans familie utenfor sentrum av badebyen Antalya. Siden tvangsreturen har han bodd i Istanbul, Izmir, Mersy, Antep og sist hos sin mor og datter i PKK-bastionen Sirnak.

Ifølge Kaplan fulgte sivilpolitiet nøye med da han og moren drakk te i hagen i Sirnak. For en uke siden turde han ikke mer og dro. Og i helgen fikk han be­skjed om at politiet hadde ak­sjonert. Blant annet arresterte de tremenningen som bodde i samme gate som Kaplan og moren. Neste stopp er Mersy, hvor søsteren til kona Naime bor.

Vi sitter på en café og snakker med Kaplan om veien videre. Når han snakker med sitt kur­diske søskenbarn, snakker de tyrkisk når kelneren er i nærhe­ten. Når Aftenbladet spør hvor­for de ikke snakker morsmålet, er svaret at maten tar lengre tid og blir dyrere hvis de merker at de er tyrkere. Forholdet mellom kurdere og tyrkere har hardnet til ytterligere de siste månede­ne, ifølge Kaplan og søskenbar­net.

Ble en mediesak

Kaplan-saken har vært i Aften­bladet spalter med jevne mel­lomrom det siste tiåret. Kurde­ren var politisk aktiv og rømte først til Danmark og Tyskland og kom altså etter hvert til Sta­vanger i 1998.
Resten av historien kunne blitt bok, men her er det bare plass til konklusjonen. Og den falt i november i fjor da Høyesterett avgjorde at Kaplan skulle utvises til Tyrkia. De vektla at han hadde oppholdt seg ulov­lig i Norge siden 2000 og hele tiden arbeidet og forsørget fa­milien uten arbeidstillatelse. De neste fem årene har han ikke lov å komme til Norge. Kona og barna, som er norske statsbor­gere, har derimot lov til å besø­ke faren i Tyrkia.

Når vi sitter i hagen til søs­kenbarnet, får Kaplan plutselig en tekstmelding. Det er en reg­ning fra banken DNB Nor. Selv om han ikke lenger kan forsør­ge familien økonomisk, er det fortsatt Kaplan som må organi­sere regningene.

Venter på Strasbourg

Kaplan vet at han har gode ven­ner i Norge som jobber for sa­ken hans. Støttegruppen sam­let inn 40.000 kroner.

Rundt halvparten går til ad­vokaten som jobber for å få Kaplan-saken opp for Menneskedomstolen i Strasbourg. Ad­vokat Bent Endresen mener nemlig at Kaplan burde få bli av hensyn til barna og viser til den Europeiske menneskerettig­hetskonvensjonens (EMK) ar­tikkel 8 som verner om retten til familieliv.

I helgen kom Andreas Høy Knudsen fra støttegruppen med resten av pengene, samt en bag pakket av kona. Slikt er høydepunkt i hverdagen, iføl­ge Kaplan. Det samme er den planlagte ferien for familien neste sommer - til Tyrkia for å besøke pappa. Selv om Kaplan har innreiseforbud til Norge i fem år, har familien lov å besø­ke ham.

Kaplan er forberedt på å leve den samme nomadetilværelse til 2017. Noen uker hos uli­ke slektninger i Tyrkia. Rollen som far og ektemann får han ta over internett. Inntil videre.

-----------------------------------------------------------

Kaplan-saken
Flykten: Kamuran Kaplan flyktet fra Tyrkia i 1995. Tre år senere, etter å ha bodd i Danmark og Tyskland, kom han til Norge. Kona Naime og de to eldste barna flyktet blant annet til Irak og Iran og kom først til Norge åtte år etter at de sist så Kaplan i Tyrkia. Senere ble yngste­datter Rojin født i Norge.


Dommen: I november i fjor av­gjorde Høyesterett at Kaplan skulle utvises til Tyrkia og at han ikke kan søke familiegjenforening før om fem år. Høyesterett vektla at Kaplan hadde oppholdt seg ulovlig i Norge siden 2000 og dessuten arbeidet uten arbeidstillatelse. I tillegg mente Høyesterett at det hadde betyd­ning at han i 1999 ble dømt til tre måneders fengsel for knivstikking. Begge lovbruddene gir grunnlag for utvisning, heter det i dommen fra Høyesterett. Kona Naime og deres tre barn har imidlertid fått opphold på humanitært grunnlag.
Hva nå: Stridens kjerne er hensy­net til barna, særlig parets yngste datter som har spesielle utfordrin­ger. Kaplans advokat, Bent Endre­sen, har klaget saken inn for Menneskedomstolen i Strasbourg. Han viser til den Europeiske mennes­kerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 8 som verner om retten til familieliv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar