Barneombudet med klare asylbarnkrav

Sakset fra Stavanger Aftenblad 17.10.2011
Skrevet av: Hanne Tenfjord Skodje


At barns beste skal veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn, er det viktigste kravet fra Barneombudet foran den ventede stortings­meldingen om barn på flukt.

Barneombud Reidar Hjermann har lest Aftenbladets ar­tikkel i forrige uke hvor barnepsykiater Aina Basiller Vaage advarer mot skadene asylbam påføres mens de går på vent i Norge. Han advarer mot å ta lett på situasjonen barn er i når de lever under uvisse forhold på mottok over flere år.

-Når foreldrene bruker så mye krefter for å bli i Nor­ge, kan for omsorgsevnen bli svekket. Barna vil bruke mye krefter på å gruble på hvordan saken vil gå og hvordan de kan etablere sitt eget liv.

Hjermann er selv psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi. Hvilke langtidseffekter en slik limbo-situasjon kan ha på barna, vil han være forsiktig med å si noe om.

-Samfunnet kan være med på å skape mennesker som får problemer med å ta vare på seg selv, sier han.

Krav

Den kommende stortingsmel­dingen om barn på flukt skul­le kommet i vår. Hjermann har tydelige krav til regjeringen: Individuelle hensyn må tas, barna må gå først - alltid – og man må legge større vekt på rehabilitering.

-Det handler om å kombi­nere barnepsykologi og inn­vandringspolitikk - sunn for­nuft egentlig.

Barneombudet mener ut­lendingsmyndighetene begyn­ner å bli gode til å lytte, men at barna fortsatt må tas mer på alvor. Det må fattes individuel­le beslutninger - kanskje til og med slik at to søsken behand­les ulikt. Fordi barna har ulike behov og ønsker.

-Er ikke barna gjenstand for undersøkelser allerede i dag?

-Det er ingenting som tyder på at vi gir en god nok psyko-sosial oppfølgning. Dette bør gjøres selv om barnet får bli el­ler ikke. Vi har lenge etterlyst rapporter om hvordan det går med de barna som sendes ut.

Imot sjablongløsnlng

En fast regel om opphold etter tre år, slik SV foreslår, er ikke nødvendigvis det rette, mener Barneombudet.

- Sjablongløsninger vil kun­ne overkjøre behovet hvert en­kelt barn har for å få individu­ell behandling. Vi ønsker oss gode, varige løsninger. Det er bedre enn en absolutt grense, sier Hjermann.

Å følge opp barn som kom­mer til Norge sterkt traumatiserte er en annen fanesak.

-Med barnekonvensjonen i hånd må vi få en høvelig reha­bilitering av barn som kommer fra krig og konfliktsoner, Hjermann har selv arbeidet på mottak og vet hvilke skjeb­ner asylbarna møter når de blir gående rundt i en limbosituasjon. Han mener asylsøker-foreldre på lik linje med nor­ske foreldre kan gjøre dårlige valg på vegne av barna sine. Om foreldrene nekter å sam­arbeide om retur, blir familien værende her over lang tid, og myndighetene greier ikke ef­fektuere utsendingen. - Når barna har vært her lenge, er det klart det er svært van­skelig å bli revet opp fra en til­værelse. Det er her vi må gjø­re vurderingen hva som er det beste for barna.

-Ofte har innvandringspo­litiske hensyn en tendens til å overkjøre hva som er barnas beste. Det er i strid med barnekonvensjonen.

Hjermann ser dilemmaet med familier som trenerer sa­ker for å kunne bruke barna som et argument for å bli.