Hever seg over røkla

GODE AVTALER: Statsminister Jens Stoltenberg
strammer inn for folk flest, mens lederne i det
private, i staten og også ham selv, har langt bedre
avtaler.
FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Sakset fra Dagsavisen 11.07.2011

Skrevet av: Hannah Gitmark


LEDERE LEVER FETT: Statsminister Jens Stoltenberg strammer inn på pensjons-framtida folk flest. Men det er mange som ikke vil høre på ham.

«Den enkelte må selv dekke hoveddelen av kostnadene dersom han eller hun velger å gå av tidlig, ved at den årlige pensjonen da blir lavere», skriver Arbeidsdepartementet om de nye reglene for folk flest. Men den siste tida har vist at det er mange som ikke er folk flest.

TJENER PENGER UTEN Å JOBBE
Først ut på glattisen var NHO -sjef John G. Bernander, som har hermet etter statsministeren og sagt at «arbeid skal lønne seg». Selv kan «Johnny» gå av som 57-åring og få 700.000 kroner i årlig førtidspensjon fra fylte 62 år, skrev VG for kort tid siden. I tillegg får han 380.000 i året fra NRK allerede fra han fyller 60. Også LO-leder Roar Flåthen (61) har råd til litt ekstra sukker pa grøten når han går av som LO-leder om et og et halvt år. Framtil han blir 65 kan han kose seg med 1.073.953 i året, mot «å stille til ekstra sukker pa grøten når han går av som LO-leder om et og et halvt år. Framtil han blir 65 kan han kose seg med 1.073.953 i året, mot «å stille til disposisjon for LO-ledelsen». Når han blir 65 får han en pensjon på 728.613 kroner, og fra fylte 67 er denne på 647.194 kroner i året.

 Og mens eder og galle hagler over de trygdede som skal ha plassert sugerør i statskassa, slipper noen unna med å tappe et delvis norskeid selskap for betraktelig mer - også uten å jobbe. I går skrev VG at tidligere sjef Eivind Reiten i fjor fikk utbetalt 6,9 millioner kroner fra sin tidligere arbeidsgiver - selv om han har sluttet (se notis over). Det er mer enn DnB Nor-sjef Rune Bjerke (6,7 mill) og Statoil sjef Helge Lund (6,8 mill) som faktisk jobber for den skyhøye lønna.

TOPPEN I STATEN
Etter gjennomgangen av statsbudsjettet i begynnelsen av oktober skrev Dagsavisen at totalt 27 statlige ledere tjener mer enn statsminister Jens Stoltenberg. Mens Stoltenberg har en lønn på drøye 1,2 millioner kroner, tjener sjefene i de statlige selskapene Petoro, Entra og Statkraft opptil 4 millioner kroner. Fra 2004 til 2009 økte lederlønna i statlige, heleide selskaper med 35 prosent, dobbelt så mye som for ledere i privat sektor.

De fleste statlige lederne har også sjenerøse pensjonsavtaler og svært gode etter-lønnsordninger. Linda Bernander Silseth, leder for Flytoget AS, og direktør i Mesta, Harald Rafdal, får etterlønn i 18 måneder dersom de får sparken.

Bård Mikkelsen gikk av som Statkraft-sjef i fjor sommer. Hans pensjonsavtale gjør at han vil få utbetalt 66 prosent av konsernsiefiønnapå 3,9 millioner fram til han er 65 år, mot at han stiller opp ved behov. I forbindelse med den nye eierskapsmeldingen strammet næringsminister Trond Giske inn regelverket for statlig sektor. Medlem i næringskomiteen på Stortinget, Else May Botten (Ap), mener ledere selv måta ansvar når de ber ansatte gjøre det.

- Alle må ha litt magemål. Noen ledere føler de fortjener skyhøye lønninger og gode avtaler, men jeg tror ikke de ansatte nødvendigvis mener det samme, sier hun.

Men pensjonsreformens «far» kan pensjonere seg tidlig uten å lide noen økonomisk nød. Forrige uke skrev VG at statsminister Stoltenberg (52) etter dagens regler kan gå ut av Stortinget i 2013 og få 495.594 kroner i året fra sin 55-årsdag våren 2014. Som 65-åring vil statsministerpensjonen slå inn og pensjonen vil vokse ytterligere.
hannah.gitmark@dagsavisen.no